Homofiles rettigheter

Det hersker stor uenighet om hvorvidt homofile skal ha de samme rettigheter som heterofile på en del arenaer. Har de krav på samme rettigheter?

Norge ligger godt fremme i løypa når det gjelder rettighetene til homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Den 1 januar i 2009 ble det blant annet innført en felles ekteskapslov som ga likekjønnede par samme rett til å gifte seg som ulikekjønnede. Transkjønnedekan nå inngå partnerskap og må ikke lengre skille seg, ved endring av det juridiske kjønnet. Lesbiske par fikk samme rett til assistert befruktning som heterofile par har. Men det er ikke alle rettigheter som er på plass og på arenaer utenfor arbeidslivet og hjemmet har denne gruppen et svært begrenset vern mot diskriminering.

For gifte og heterofile par gjelder en regel som heter pater-est regelen, men denne gjelder ikke for likekjønnede par ettersom man her ikke kan anta at ektemannen er den biologiske faren. Et lesbisk par som får barn via bekruktning av ukjent donor på gjennom stebarnsadopsjon.Gjennomføres prosessen i Norge får den part i forholdet som ikke bærer barnet, medmoransvar fra fødselen av, men det må søkes om dette.

En mer omstridt ordning som gjerne brukes av homofile par, er surrogati. Dette er en ordning hvor en kvinne bærer frem et barn for paret og leverer fra seg barnet til paret ved fødsel. Kvinnen kan gjerne være den biologiske moren til barnet. Denne ordningen er forbudt i Norge, men det er mange som reiser ut til land hvor det er lov å få barn på denne måten. Barnet har sine grunnleggende rettigheter uansett hvordan det ble unnfanget.

Dette skaper med andre ord en del juridiske problemer. Hva skjer når foreldrene kommer tilbake til Norge? Hvem regnes da som foreldrene til barnet og hva er deres rettigheter? Hvordan kan barna sikres best mulig juridisk? Surrogatibarn har ikke automatisk to foreldre og den eller de som ikke er barnets biologiske foreldre må søke om å stebarnsadoptere hos Bufetat.

Men det er ikke bare juridisk det kan oppstå problemer i disse situasjonene. I 2012 ble det gjennomført en undersøkelse hvor 1246 nordmenn deltok og alle ble spurt om deres meninger om at homofile par adopterer. I undersøkelsen som er gjennomført av forsker Ragnhild Hollekim ville litt over halvparten ikke gi sin fulle støtte til adopsjonsrettigheter for homofile ektepar. Det var 60% som mente at seksuell legning ikke hadde noe betydning for hvorvidt noen blir gode foreldre. Men overaskende nok mener mange av dem at denne adopsjonsretten vil ha negative konsekvenser for barna og mange er spesielt bekymret for mobbing blant jevnaldrende.

Det er kun 40% av de spurte i denne undersøkelsen som tror at samfunnet er klart til å ta imot disse barna med foreldre av samme kjønn. Homofile foreldre har dog ifølge forskning vist seg å være vel så skikket til å ta seg av barna som heterofile foreldre.  De som ble spurt i undersøkelsen var mest skeptiske til homofile fedre, og halvparten av de spurte mente at homofile menn ikke birde ha samme rettigheter til adopsjon som heterofile par. Både menn og kvinner er mer åpne for at lesbiske mødre skal få full rett til adopsjon.

Adopsjon

En adopsjon betyr at den adopterte og de som adopterer får samme rettigheter som om det adopterte barnet skulle være det biologiske barnet. Par av samme kjønn har også nå mulighet til både stebarnsadopsjon og adopsjon, men det siste er svært begrenset i lovverket.